Modul: Oppgaveteksten og problemstillingen

Lese og forstå oppgaveteksten

Skrivehandlinger: Verbene i oppgaveteksten

Skrivehandlinger: Å gjøre rede for

Skrivehandlinger: Å drøfte

Problemstillingen

i

Drøfting er et særtrekk ved akademiske tekster. I enhver akademisk oppgave vil du drøfte – i større eller mindre grad – uansett om skrivehandlingen "drøft" står skrevet i oppgaveteksten eller ikke. Som regel har du skrevet en eller annen form for redegjørelse eller teoridel først, som danner grunnlaget for drøftinga.

Hva er en drøfting?

Å drøfte betyr å diskutere. I motsetning til i en redegjørelse, er det forventet at du utvikler egne synspunkter i en drøfting. En drøfting krever at du diskuterer en sak fra flere sider, og er stort sett basert på de kildene og teoriene du har valgt å bruke i redegjørelsen.

Et godt tips når man drøfter kan være å se etter forskjeller og spenninger i fagstoffet. Det er sjelden like interessant å se etter likheter. Du bør ikke stille mange undrende spørsmål som ikke besvares; det å stille undrende spørsmål er ikke det samme som å drøfte. Du må gjøre deg ferdig med et poeng før du beveger deg videre til neste, og være tydelig på hvem som sier hva i teksten din. Det er også viktig å synliggjøre argumenter fra dem som er uenige med deg.

Først redegjørelse og deretter drøfting?

Oppbygningen av en tekst varierer avhengig av fag og type oppgave. I noen fag er det vanlig å redegjøre først og deretter drøfte. Slike oppgaver er tydelig todelte. I andre fag forventes du å drøfte underveis i redegjørelsen. Begge deler kan gi gode besvarelser. Det viktigste er at du gjør det som står skrevet i oppgaveteksten eller problemstillinga, og at du selv er klar over når du redegjør for noe og når du drøfter noe.

Hva er formålet med en drøfting?

Drøfting er rettet mot en annen person, og formålet er å påvirke eller overbevise. Det gjør du ved å presentere ny eller mer nyansert innsikt i temaet du skriver om, og vise faglig vurderingsevne og selvstendighet. Du skal veie forskjellige synspunkter mot hverandre og argumentere for hvorfor noen synspunkter er mer holdbare enn andre. På denne måten diskuterer du med ulike stemmer fra fagområdet og plasserer deg selv inn i en faglig kontekst.

Hva er utfordrende med en drøfting?

En av de største utfordringene med en drøfting er hvordan du bruker kilder. I en drøfting holder det ikke å gjengi et sitat eller å parafrasere noe som står skrevet i en kilde. Momenter du refererer til må også brukes til noe. Det vil si at du må knytte momenter fra kilder opp mot oppgaveteksten eller problemstillinga di. Du må vise hvorfor og hvordan momentene du vektlegger er relevante for akkurat den oppgaven du skriver. Det er nettopp på dette punktet du har mulighet til å vise faglig vurderingsevne og selvstendighet i en akademisk oppgave.

Hør gjerne Podkasten om akademisk skriving og episoden "Hva er drøfting?"

Klikk på bildet over for å lytte til podkasten! (Ekstern lenke)