Modul: Teksten: struktur og akademisk språk

Overordnet struktur

En rød tråd

Å skrive akademisk: hva vil det si?

i

Akademisk språk er håndverket i akademia, og kontrasten mellom hverdagsspråk og språket vi bruker i akademiske tekster er stor. Akademiske tekster kjennetegnes ved at de bruker fagspesifikt språk, siden leserne er folk som er kjent med fagområdet. Hvert fag har sine fagbegrep, og derfor er det vanskelig å lese en vitenskapelig artikkel om et tema du ikke kjenner til.

Et fagspesifikt språk

Et fagspesifikt språk er effektivt og presist. Det vil si at du bruker fagord og begreper som er kjent og brukt innenfor det fagområdet du skriver. Dette letter både lese- og skrivejobben. Ved å bruke det fagspesifikke språket på en god og korrekt måte, viser du også leseren din faglige forståelse.

“Jeg”

Hvert fagområde har sin språklige stil. Fagene skiller seg fra hverandre blant annet når det gjelder hvor tydelig forfatteren er til stede i teksten; I noen fagtradisjoner brukes ikke pronomen som "jeg" og "vi" i det hele tatt. På den måten trer forfatteren mer i bakgrunnen, for eksempel: "I oppgaven vil det bli gjort rede for..." og "I oppgaven gjøres det rede for...". Derimot, ved å skrive "jeg" i teksten, framstår du som et tydelig og aktivt subjekt. For eksempel: "I oppgaven vil jeg gjøre rede for..." og "I oppgaven gjør vi rede for...". Bruken av disse pronomenene varierer også på sjanger. Noen tekstsjangere tolererer eller spør etter mer subjektivitet enn andre. Når du leser faglitteratur, vil du fort se hva slags språkstil som er gjeldende innen ditt fag. Spør faglærer eller veileder hvis du er usikker.

Objektivitet

Uavhengig av om du skriver "jeg" eller ikke, bør et akademisk språk være objektivt. At noe er "objektivt" betyr ikke nødvendigvis at du ikke tar stilling, men at du viser hva du bygger argumentene og konklusjonene dine på. Dette skiller argumentasjon fra "synsing". Det er forskjell mellom:

"Jeg har selv opplevd å bli lest for som barn, og fant ut at jeg kunne skrive en oppgave om barnebøker"

og

"Høytlesing er viktig for barns språkforståelse, og i denne oppgaven skal jeg skrive om hvordan barnebøker kan styrke barns ordforråd og språkforståelse"

I det første eksemplet står skriveren/ "jeg" i fokus i stedet for temaet. I det andre eksemplet er argumentet fremhevet.

Aktiv - passiv

Det finnes to måter å bruke verb på i en setning, som kalles aktiv og passiv. Aktiv form er når den som utfører handlingen i verbet kommer først i setningen, som for eksempel "Per spiser et eple". Passiv form, på den annen side, fokuserer på det som blir påvirket av handlingen (i dette tilfellet er det eplet). Det er to måter å lage passiv: ved å bruke bli: "Eplet blir spist av Per", og ved å bruke -s: "Eplet spises av Per". Mange studenter og forskere bruker passiv form av verbet i de akademiske tekstene sine. Noen ganger er det nødvendig, men for mye passiv gjør teksten tung å lese. Her, som ellers, er det lurt å variere.

Mottaker - hvem skriver du for?

Et godt råd når du skriver er å tilpasse skrivingen for en målgruppe; en leser eller mottaker. Når du skriver akademiske tekster er målgruppen ofte på samme fagnivå som deg selv, men de har kanskje ikke den samme særkunnskapen om temaet som du har.

Her er noen nyttige spørsmål du kan stille deg selv om leseren for å danne deg et bilde av hvem mottakeren for teksten din er: Er leseren kjent med forskningsfeltet ditt? Hvilke forventninger kan leseren ha til teksten din? Hvor utdypende må teksten din være med tanke på hvor mye leseren kan om emnet ditt? Har leseren en forståelse av problemstillingen din og er selv interessert eller involvert i spørsmålet/problemet du presenterer (hvis ikke kan det hende at du må prøve å overbevise leseren)?

Hva bør du unngå?

- Subjektive meninger og påstander uten dokumentasjon og argumentasjon (jeg tror/mener/påstår/antar osv. uten "fordi")
- Holdningsord, ord som uttrykker en vurdering, uten dokumentasjon og argumentasjon ("godt gjennomført", "glimrende")
- Språklige bilder og metaforer som ikke er definert ("gal etter", "dansende stil")
- Tvetydige, tolkbare ord ("lyst til å gå framover")
- "Pådytterord", ord som forutsetter at leseren har en holdning eller innstilling ( "naturligvis", "jo")
- Bruk av hverdagslige småord ("neida/joda", "så klart")
- Spørsmål som ikke blir besvart i teksten
- Personlige henvendelser til leseren

Korrekt bruk av kilder

Akademiske tekster skiller seg også fra andre typer tekster, i det at man ofte bruker kilder og referanser i teksten. God referansepraksis er en viktig del av akademisk skriving. Det vil si at du refererer til de kildene du har brukt i teksten din, og at du benytter deg av den referansestilen som oppgaveteksten sier du skal bruke.

Trykk på bildet for større versjon (PDF)