Undersøkelser viser at tilbakemelding på skriftlige arbeid er spesielt viktig for studenter, og ifølge Kvalitetsreformen kan studiekvaliteten forbedres ved å legge mer vekt på veiledning og vurdering underveis i studiet. Tradisjonelt sett mottar studentene tilbakemeldinger eller feedback fra sine undervisere i form av skriftlige kommentarer på papir og e-post, eller gjennom muntlige samtaler. Dette arbeidet kan være svært ressurskrevende, da studentgruppene ofte er store, tiden er begrenset og studentene gjerne er spredt over store avstander.

Samtidig viser forskning at studentene ofte opplever tilbakemeldingene de får som vage, uklare og forvirrende. Enkelte studier viser at studenter foretrekker tilbakemeldinger i form av lyd eller video framfor utelukkende skriftlig tilbakemelding, kanskje nettopp fordi de da kan gjøres tydeligere. I det følgende kommer det noen eksempler på hvordan bruk av digital teknologi kan møte noen av disse problemstillingene, blant annet ved:

Bruk av nettmøteverktøy til veiledning (Zoom, Teams)
Videoopptak av veiledning på nett
Videofeedback ved hjelp av skjermopptak

BRUK AV NETTMØTEVERKTØY TIL VEILEDNING

I nettmøteverktøy som Zoom og Teams er det en del funksjoner som kan være nyttig å bruke i en veiledningsprosess, for eksempel deling av dokumenter, opptaksmuligheter og chat. Disse verktøyene er i tillegg både tilgjengelige og lette å bruke. Man kan enkelt legge til rette for at både enkeltpersoner og mindre grupper deltar i veiledningsmøter, samtidig som man kan se hverandre og dele lysbilder og notater ved hjelp av pc, nettbrett eller mobiltelefon.

Ved å ta i bruk digitale verktøy som støtte i veiledning åpner det opp for mer fleksibilitet, noe som kan skape gode muligheter for variasjon, repetisjon og motivasjon.

Skaper tilgjengelighet og fleksibilitet

Nord universitet har en studentmasse med stor geografisk spredning, i tillegg til at noen studenter reiser utenlands og andre kommer fra utlandet for å studere her. Mange av studentene har også andre forpliktelser som jobb og familie ved siden av studiene, noe som kan være med på å gjøre det vanskeligere for undervisere å følge studentene tett opp i en veiledningsprosess.

Ved å ta i bruk digital teknologi kan man i større grad nå studentene der de er, samtidig som man ved å ta visse forholdsregler kan skape en følelse av nærhet. Terskelen for å ta kontakt kan bli lavere, det kan bli hyppigere og mer effektiv kontakt, og begge parter er på mange måter mer tilgjengelig.

Struktur, disiplin og fokus på fag

For studenter som befinner seg langt unna campus kan veiledningstimer på nett være med på å gi en fastere struktur på studiene. De må i større grad forholde seg til fastsatte møtetidspunkt og oppmøteplikt. I tillegg kan det å møtes på nett være med på å disiplinere innholdet i møtene, og i den sammenheng vil det være viktig at man på forhånd har tydelige og avklarte forventninger til hva som skal skje i møtet.

Tilgang til et mangfold av ressurser

Bruk av digitale verktøy åpner også for muligheten til å trekke inn ulike ressurser utenfra og få tilgang til faglig kompetanse og samtalepartnere som normalt sett er utenfor geografisk rekkevidde. Ved å få kontakt med andre fagmiljø, forskningsgrupper og ekspertise kan det legges til rette for nye former for samarbeid mellom medstudenter, veiledere og samarbeidspartnere både nasjonalt og internasjonalt.

Å ha veiledningsteam med fagfeller fra andre universiteter kan gjøre tilgangen til nye læringsressurser mer åpen, for eksempel kan det være enklere å ta i bruk digitale læringsressurser fra universiteter i utlandet eller fra egen institusjon.

For mer informasjon om bruk av Zoom og Teams se side her.

VIDEOOPPTAK AV VEILEDNINGSSEKVENSER

I nettmøteverktøyene Zoom og Teams er det mulig å gjøre opptak av veiledningssamtaler. Dette kan blant annet vært aktuelt for studenter som ikke har mulighet til å delta, eller hvis noen ønsker å se veiledningen om igjen på et senere tidspunkt. Det gir muligheten til å se opptaket flere ganger, pause det underveis og gjøre notater hvis nødvendig.

Opptaket kan også senere brukes som grunnlag for refleksjon eller som forberedelse til nye veiledningssamtaler, for eksempel før eller i etterkant av en gruppeveiledning, for å få studentene til å reflektere over veilederes oppfatning av den innleverte teksten før veiledningen finner sted.

Videoopptak av praksis i veiledning

Det finnes også eksempler på bruk av nettbrett eller mobiltelefon som verktøy ved veiledning av praksisstudenter. Her kan for eksempel et videoopptak brukes til diskusjon i etterkant av en hendelse eller situasjon. Et videoopptak av studenten selv som underviser vil for eksempel kunne gjøre det enklere å se seg selv og reflektere over egen rolle som underviser. Dette kan være med på å gjøre at veiledningen blir mer presis og etterprøvbar. PS: Husk at det er viktig å ivareta personvernrettigheter.

VIDEOFEEDBACK

Med såkalt Screen capture-teknologi har det åpnet seg muligheter for å gi studenter tilbakemelding og veiledning i form av videofeedback. Som nevnt viser ulike studier at studenter foretrekker tilbakemeldinger i form av lyd eller video framfor kun skriftlige tilbakemeldinger.

Videofeedback baserer seg på bruk av skjermopptak eller såkalt screen capture. Du gjør med andre ord et videoopptak av alt som skjer av bevegelser og forandringer på skjermen samtidig som du kan lese inn kommentarer underveis.

Aktuelle verktøy for å gi videofeedback er Panopto, samt Speedgrader i Canvas.

Videofeedback - basert på ferdig kommentert tekst

Videofeedback kan inneholde både individuelle kommentarer og kommentarer rettet mot grupper. Utgangspunktet er en innlevert tekst (i Word, Excel, PDF, eller lignende) som vises i videoen mens underviser bruker pekeren og kommenterer muntlig. I forkant har underviser gjerne uthevet og markert det som skal kommenteres. Den store styrken med dette i forhold til skriftlige tilbakemeldinger er at skjermopptak kan gi et mye klarere inntrykk av hva som blir kommentert og vurdert, fordi man kan følge med mens underviser går gjennom teksten.

I tillegg viser det seg at et opptak på omtrent fem minutter kan tilsvare en skriftlig tilbakemelding på 2 ½ A4-side. Ifølge Mathisen (2013) er dette minst fire ganger mer enn studentene vanligvis får når det kun er i skriftlig form. Dette innebærer at omfanget av tilbakemeldingen ofte øker samtidig som arbeidsinnsatsen reduserer, men noen variasjoner selvfølgelig.

Videofeedback - tilgjengelighet og nærhet

Mathisen (2013) har spurt studenter om videofeedbackformen har hatt betydning for deres opplevelse av nærhet til underviseren. Noen av svarene lød slik:

«Vi opplever at du nesten er i rommet sammen med oss når vi ser på skjermen».
«Man får mye lettere tillit til foreleser. Det skaper en etterlengtet nærhet til foreleser, at man føler at arbeidet ikke er forgjeves, at man får ordentlige tilbakemeldinger på arbeidet vi har lagt mye tid og innsats i. Man er ikke lenger bare ett ansikt blant flere 1000 på universitetet».

Det dreier seg altså ikke bare om nærhet og tillit til underviseren, men også opplevelse av at studentenes arbeid og faglige innsats blir lagt merke til og verdsatt. Studentene ga også uttrykk for at underviserens engasjement og arbeid med teksten hadde direkte innvirkning på deres egen innsats og motivasjon. Underviserne sitter med noe av den samme oppfatningen og hevder at de kommer tettere på studentene og kan være mer personlige og oppmuntrende enn i en skriftlig tilbakemelding. Den digitale teknologien kan med andre ord skape kontakt og opplevelse av tilgjengelighet, som igjen fører til og opprettholder faglig utvikling og framdrift.

Du kan også se dette intervjuet med dosent Petter Mathisen, hvis du vil vite mer om videofeedback (13:44 min):

En video med Lars Opdahl som snakker om videotilbakemelding og viser et konkret eksempel på dette (7:44 min):

Referanser:

Fossland, Trine. kap. 7, Nettmøter og veiledning. Fossland, Trine (Red), Digitale læringsformer i høyere utdanning. Universitetsforlaget 2015 ISBN 9788215023632.
Mathisen, Petter (2013). Videofeedback – veien til bedre veiledning på skriftlige arbeider i høyere utdanning?. ISBN: 978-82-32102-92-1. Akademika forlag. Kapittel. s 155 - 174.