Har du lagt merke til at det er lettere å huske et telefonnummer hvis du grupperer tallene? Og at du må gjenta telefonnummeret for deg selv inntil du får skrevet det ned? Eller at det i en forelesning er vanskelig å både lytte, notere og lese mye tekst på forelesningssliden samtidig? Dette er fordi hjernen din har begrenset kapasitet til å bearbeide og lagre informasjon.

For at du skal tilrettelegge informasjon og fagstoff på en måte som best mulig understøtter læring, er det en fordel å kjenne til grunnleggende teori om hjernens kapasitet og om hvordan den bearbeider og prosesserer informasjon. Dette har blant annet innvirkning på hvordan du som underviser bør organisere og gjøre fagstoffet tilgjengelig i Canvas. Det har også noe å si med tanke på presentasjonsteknikk; i denne sammenheng hvordan du best mulig kombinerer det talte ord med tilhørende tekst og bilder/illustrasjoner, for å unngå kognitiv overbelastning og for å integrere ny kunnskap med tidligere kunnskap.

I videoen forklarer professor Helge Strømsø fra UiO kognitivismen (fra 3:26-6:01 min):

Den klassiske modulmodellen for hjernen fra 1968

Kognitivisme hjernen.png

(Dolin, 2013, s. 74)

Modellen har i senere tid blitt revidert, men brukes fortsatt fordi den er oversiktlig og lett å huske. Hukommelsen fungerer som et lager der informasjon kommer inn, lagres og hentes frem igjen ved bruk.

De sensoriske registre tar imot inntrykk. Det visuelle registeret kan holde sanseinntrykket i ca 1 sekund.

Korttidshukommelsen, eller arbeidshukommelsen som den også kalles, kan holde seks-syv uavhengige enheter, f.eks ord eller tall, i sekunder eller noen få minutter, men dersom enhetene grupperes kan man huske flere. Et telefonnummer på åtte sifre overstiger egentlig korttidsminnets kapasitet, men ved å gruppere tallene blir det lettere å huske. Det er f.eks lettere å huske 424 65 264 enn 4 2 4 6 5 2 6 4. Kapasiteten kan også økes ved å lenke de enkelte enhetene sammen til større og logisk sammenhengende enheter, slik som setninger. Det kommer av at enhetene huskes bedre når de tildeles mening - at det ligger en høyere grad av forståelse i enhetene.

Innholdet i korttidshukommelsen forsvinner fort eller erstattes av ny informasjon hvis det ikke skjer en aktiv bearbeiding. Derav også navnet arbeidshukommelsen; det kreves aktivt arbeid å overføre informasjon til langtidshukommelsen. Denne bevisste og subjektivt styrte overføringen, innebærer at informasjonen personliggjøres og derav blir til kunnskap.

Det som er lagret i langtidshukommelsen vil svekkes over tid dersom det ikke gjenoppfriskes med jevne mellomrom. Men i motsetning til i kortidshukommelsen, vil ikke ny kunnskap skyve den gamle ut av langtidshukommelsen. Samtidig med at eksisterende kunnskap gjør oss i stand til å gi ny informasjon meningsfulle forbindelser, blir den gamle kunnskapen gjenkalt og dermed også konsolidert. Gammel kunnskap kan endres i prosessen ved at detaljer kan bli borte, eller små nyanser kan endres. Men det er prisen man betaler for økt kunnskap og vedvarende læring.

Når kunnskap skal gjenkalles hentes denne fra ulike steder i hjernen. Istedet for å hente frem et sammenhengende erindringsbilde, skjer det en rekonstruksjon basert på aktivering av forskjellige spor i hjernen. Vi husker aldri det samme to ganger etter hverandre, og ihvertfall ikke det samme som andre.

Mayers multimedieprinsipper - hvordan presentere informasjon på en måte som fremmer læring?

Mayer sin kognitive teori om multimedia og læring er basert på:

konstruktivistisk læringsteori som sier at vi integrerer ny kunnskap med det vi vet fra før
teorien om dual coding som sier at vi har to separate kanaler i hjernen som henholdsvis behandler auditiv og visuell informasjon
teori om kognitiv belastning som sier at korttidshukommelsen, eller arbeidshukommelsen, har begrenset kapasitet

Universitetet i Agder har lagd en rekke videoforelesninger som viser deg hvordan du kan lage gode presentasjoner og videoforelesninger med bakgrunn i Mayers multimedieprinsipper, og disse finner du her. (du får kanskje opp et varsel om at nettsiden er "usikker", men det er den ikke, og da må du muligens gi nettleseren tillatelse til å gå inn på siden).

Konsekvenser av kognitivismen i undervisningen

Unngå kognitiv overbelastning. Del opp fagstoffet i mindre logiske enheter med naturlig sekvensiering
Hjelp studentene med oversikt og befestning ved å eksternalisere fagstoff gjennom å lage lister, huskeregler og begrepskart
Varier læringsaktivitetene og læringsressursene, og presenter fagstoff i ulike modaliteter (illustrasjoner, tekster, video, lyd, metaforer, spille på følelser)
Sørg for vedlikehold av det lærte i langtidshukommelsen ved å referere til tidligere tilegnet kunnskap

Referanser:

Dolin, J. (2013). Undervisning for læring. I Rienecker m. fl. (Red.) Universitetspædagogik (1. utgave, s. 65-93). Frederiksberg C: Samfundslitteratur.

Mayer, Richard E. (2009). Multimedia learning. Cambridge: Cambridge University Press.

Mayer, Richard E. (2014). The Cambridge handbook of multimedia learning. New York: Cambridge University Press.