Læringsutbytter: Grunnleggende begreper

Fra Bologna-prosessen til pedagogisk praksis

Bologna-prosessen og læringsutbytter

I 1999 ble Bologna-prosessen implementert, noe som fundamentalt endret hvordan vi tilnærmer oss høyere utdanning i Europa. Denne prosessen la grunnlaget for det som skulle bli kvalifikasjonsrammeverkene for høyere utdanning, inkludert Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk (NKR). Det sentrale skiftet var å gå fra fokus på hva institusjoner underviser til hva studenter faktisk lærer og kan demonstrere etter fullført utdanning.

Alle høyere utdanningsprogrammer måtte nå beskrive læringsutbytter basert på kompetansene studentene ville inneha etter fullført utdanning. Dette representerte et fundamentalt paradigmeskifte i pedagogisk tenkning.

Hva er et læringsutbytte?

"Det en lærende vet eller kan gjøre som et resultat av en læringsprosess"

Resultatene av denne fullførte læringsprosessen beskrives i kategoriene kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse.

Sentrale begreper: Fra læringsmål til læringsutbyttebeskrivelser

Terminologien rundt læringsutbytter kan være forvirrende, ikke minst fordi det har skjedd et viktig skifte i hvordan vi tenker om læring. Her er en oversikt over de sentrale begrepene du vil møte – både på norsk og engelsk.

Det terminologiske skiftet

Læringsmål

Learning objectives

Fokus på hva underviseren skal undervise

→

Læringsutbytte

Learning outcomes

Fokus på hva studenten skal kunne

Biggs og Tang argumenterer for at begrepet learning objectives (læringsmål) er lærersentrert – det handler om hva vi planlegger å undervise. Begrepet learning outcomes (læringsutbytter) flytter fokuset til studenten: hva skal studenten være i stand til å gjøre etter endt læring?

Tre begreper du må kjenne

Tiltenkt læringsutbytte

Engelsk: Intended Learning Outcome (ILO)

Det vi planlegger at studentene skal oppnå. Dette er det pedagogiske konseptet – vår intensjon for studentenes læring. Biggs og Tang bruker forkortelsen ILO gjennomgående i sin bok.

Læringsutbyttebeskrivelse

Engelsk: Learning outcome statement

Den skriftlige formuleringen som uttrykker et tiltenkt læringsutbytte. Dette er teksten vi faktisk skriver i emnebeskrivelser og studieplaner. Når vi arbeider med å «skrive gode læringsutbytter», er det læringsutbyttebeskrivelser vi formulerer.

Oppnådd læringsutbytte

Engelsk: Achieved/actual learning outcome

Det studentene faktisk lærer – som kan være mer, mindre, eller annerledes enn det tiltenkte. God undervisningsdesign handler om å øke samsvaret mellom tiltenkte og oppnådde læringsutbytter.

💡 Praktisk bruk: I dette kurset bruker vi primært læringsutbyttebeskrivelse når vi snakker om det vi skriver, og tiltenkt læringsutbytte når vi snakker om konseptet. Når du leser Biggs og Tang, vil du se ILO (Intended Learning Outcome) brukt som samlebegrep for begge.

De tre kategoriene av læringsutbytter

Det etablerte rammeverket for læringsutbyttebeskrivelser i formell utdanning krever beskrivelser av:

Kunnskaper

Forståelse av teorier, fakta, prinsipper og prosedyrer innen fagområder og/eller profesjoner.

Ferdigheter

Evne til å bruke kunnskap til å løse problemer eller fullføre oppgaver (kognitive, praktiske, kreative og kommunikative evner).

Generell kompetanse

Evne til å bruke kunnskaper og ferdigheter selvstendig i ulike situasjoner. Kompetanse involverer forståelse og kapasitet for refleksjon og kritisk tenkning.

Sentral distinksjon: Kunnskap er informasjon og forståelse. Kompetanse er evnen til å anvende kunnskaper og ferdigheter effektivt i ulike kontekster.

Fordeler med velformulerte læringsutbyttebeskrivelser

For studenter

Tydelige forventninger og retning
Forståelse av hva eksamener vil kreve
Økt motivasjon og engasjement
Mer meningsfull læringsopplevelse

For undervisere

Rammeverk for emnedesign
Veiledning for vurderingsutvikling
Verktøy for å velge relevante aktiviteter
Forbedret validitet av evalueringsmetoder