Åpne vs. smale læringsutbytter

Balansere tydelig retning med studentautonomi og fremvoksende læring

Det sentrale pedagogiske spørsmålet

Hvordan gir vi tydelig retning for læring samtidig som vi bevarer rom for studentautonomi, kreativitet og den verdifulle uventede læringen som vokser frem fra autentiske utdanningsopplevelser?

Dette spørsmålet står i hjertet av debatter om læringsutbytter. Kritikere argumenterer for at utbytter kan bli overdrevent kontrollerende og reduktive, og misse rikdommen av genuin læring. Talsmenn svarer at velskrevne utbytter faktisk forbedrer læring ved å gi klarhet og fokus.

Nøkkelinnsikten: Effekten avhenger i stor grad av hvordan du formulerer læringsutbyttene dine, ikke om du bruker dem i det hele tatt.

Hva Biggs faktisk forfektet

"One of the virtues of constructive alignment in this context is that it makes quite explicit the standards needed if the intended learning outcomes are to be achieved and maintained, and it helps teachers design the teaching and learning activities that are most helpful in bringing students to achieve those outcomes. It also allows teachers to give credit for open-ended higher order outcomes, and for desirable but unintended outcomes. This is important in the present context for the criticism is often made that outcomes-based teaching is concerned only with closed skills and competencies, which is assuredly not what university education is about – and it is not what constructive alignment is about."

— Biggs & Tang (2011, preface to the fourth edition)

Norsk oversettelse

"En av fordelene med meningsskapende samsvar i denne sammenhengen er at det gjør helt eksplisitt hvilke standarder som trengs for at de tiltenkte læringsutbyttene skal oppnås og opprettholdes, og det hjelper undervisere med å designe undervisnings- og læringsaktiviteter som er mest nyttige for å bringe studenter til å oppnå disse utbyttene. Det tillater også undervisere å gi anerkjennelse for åpne høyere ordens utbytter, og for ønskelige men utilsiktede utbytter. Dette er viktig i denne sammenhengen fordi kritikken ofte fremmes at utbyttebasert undervisning kun handler om lukkede ferdigheter og kompetanser, noe som absolutt ikke er hva universitetsutdanning handler om – og det er ikke hva meningsskapende samsvar handler om."

Biggs designet eksplisitt meningsskapende samsvar for å støtte fremfor å begrense pedagogisk rikdom. Problemet er ikke læringsutbytter i seg selv, men rigide, smale tolkninger som går glipp av tilnærmingens ånd.

Forstå spekteret

Åpne læringsutbytter

Kjennetegn:

Gir tydelig retning uten å foreskrive eksakte veier
Tillater flere måter å demonstrere oppnåelse på
Etterlater rom for studentvalg og kreativitet
Ønsker uventet men verdifull læring velkommen
Fokuserer på evner fremfor spesifikt innhold

Eksempel:

Studenter kan kritisk evaluere bærekraftsinitiativer ved å bruke evidensbasert resonnering

Dette tillater studenter å velge hvilke initiativer de vil undersøke, hvilke evidenskilder de vil bruke, og hvordan de vil strukturere evalueringen.

Overdrevent smale utbytter

Kjennetegn:

Foreskriver spesifikt innhold og metoder
Begrensede veier til demonstrasjon
Lite rom for studentvalg
Fokuserer på etterlevelse fremfor læring
Risikerer å redusere utdanning til sjekkliste-fullføring

Eksempel:

Studenter kan liste opp de fem fasene i produktlivssyklusen som definert i kapittel 3 og anvende Porter-rammeverket for å analysere Selskap Xs konkurranseposisjon

Dette begrenser læring til spesifikt innhold og metoder, og begrenser kreativitet og dypere engasjement.

Når bruke ulike tilnærminger

Åpne utbytter fungerer best for:

Kreative/analytiske disipliner

Kunst, litteratur, filosofi, design-tenkning - der flere gyldige tilnærminger finnes

Avanserte/graduate-kurs

Der studenter trenger å utvikle selvstendig tenkning og forskningsevner

Prosjektbasert læring

Avsluttende prosjekter, forskning, virkelighetsnær problemløsning

Tverrfaglige studier

Der flere perspektiver og tilnærminger tilfører verdi

Mer spesifikke utbytter kan trenges for:

Sikkerhetskritiske ferdigheter

Laboratorieprosedyrer, kliniske ferdigheter, ingeniørsikkerhetsprotokoller

Profesjonelle kompetanser

Spesifikke ferdigheter påkrevd for profesjonell akkreditering eller lisensiering

Grunnleggende forkunnskaper

Essensiell kunnskap/ferdigheter som må mestres før progresjon

Vurderingskonsistens

Når flere undervisere trenger standardiserte evalueringskriterier

Eksempler: Transformere smalt til åpent

Historiekurs

Smal versjon

Studenter kan liste opp de fem hovedårsakene til første verdenskrig som identifisert i den tildelte læreboken og memorere datoene for nøkkelslag.

Åpen versjon

Studenter kan analysere de komplekse faktorene som førte til første verdenskrig ved å bruke flere historiske perspektiver og primærkilder.

Hvorfor dette fungerer bedre: Studenter kan utforske ulike historiske tolkninger, velge varierte kilder, og utvikle sine egne analytiske rammeverk mens de fortsatt oppnår det tiltenkte læringsutbyttet.

Forretningsstrategikurs

Smal versjon

Studenter kan anvende Porters Five Forces-rammeverk for å analysere smarttelefonindustrien og fullføre en SWOT-analyse ved å bruke den medfølgende malen.

Åpen versjon

Studenter kan evaluere konkurransedynamikk i en valgt bransje ved å bruke passende analytiske rammeverk og støtte sine anbefalinger med evidens.

Hvorfor dette fungerer bedre: Studenter kan velge bransjer de er interessert i, velge de mest relevante analytiske verktøyene, og utvikle originale innsikter mens de demonstrerer strategiske tenkeevner.

Retningslinjer for å skrive åpne læringsutbytter

Fokuser på evner, ikke innholdsdekning
Spør: "Hva skal studenter kunne gjøre?" fremfor "Hva skal studenter vite?"
Bruk SOLO-verb på høyere nivå
Analysere, evaluere, skape, designe, syntetisere - disse tillater flere veier
Spesifiser den intellektuelle utfordringen, ikke det spesifikke innholdet
"Ved å bruke evidensbasert resonnering" fremfor "ved å bruke kilde X og rammeverk Y"
Inkluder kontekst som betyr noe for kvalitet
"For profesjonelle målgrupper" eller "med oppmerksomhet på etiske implikasjoner"
Tillat studentvalg innenfor tydelige parametere
"Velge og anvende passende..." eller "velge relevante eksempler for å illustrere..."

Refleksjonsspørsmål for din praksis

Før du ferdigstiller læringsutbyttene dine, vurder:

Autonomi: Tillater disse utbyttene studenter å bringe sine egne interesser og perspektiver til læringen?
Kreativitet: Er det rom for studenter å tilnærme seg utfordringen på uventede måter?
Autentisitet: Kobler disse utbyttene til virkelighetsnære evner studenter vil verdsette?
Veksttankegang: Oppmuntrer de til utforskning og læring av feil?
Fremvoksende læring: Kan studenter oppdage ting du ikke forutså mens de fortsatt møter kjerneintensjonene?
Vurderingssamsvar: Kan du designe vurderinger som ærer flere veier til demonstrasjon?

Husk: Læringsutbytter som kompass, ikke kart

De beste læringsutbyttene fungerer som et kompass fremfor et detaljert kart. De peker studenter mot verdifulle læringsdestinasjoner mens de tillater dem å velge sine egne veier, gjøre oppdagelser underveis, og bringe sine unike perspektiver til reisen.

Når studenter kan se formålet og verdien av læringen sin - og har genuint handlerom i hvordan de demonstrerer den - blir utbytter verktøy for myndiggjøring fremfor kontroll.

Referanser:
Biggs, J., & Tang, C. (2011). Teaching for Quality Learning at University (4. utg.). Open University Press.
Biggs, J. (2014). Constructive Alignment in University Teaching. HERDSA Review of Higher Education, 1(1), 5–22.
Loughlin, C., Lygo-Baker, S., & Lindberg-Sand, Å. (2021). Reclaiming constructive alignment. European Journal of Higher Education, 11(2), 119–136.